En ode til NRK2

1996 til 2007 var en magisk tid for oss som likte noe litt nytt, litt sært, gammelt og kjent, men samtidig ukjent. Jeg snakker ikke om Britney Spears i sin storhetstid, jeg snakker om oss som likte å flikke innom NRK2 på en tilfeldig uke kveld, og bli sittende å glane på noe veldig annet enn det du fant på de andre kanalene. Ofte var det importert fra de britiske øyer, og ofte fulgte det med en "stiff-upper-lip" fortellerstemme fra The British Broadcasting Corporation. 

NRK2 ble opprettet i september 1996 for å være en ungdoms- og avlastningskanal til NRK1, med vekt på kultur, dokumentarer og ungdomsprogrammer. Gullalderen varte frem til 2007, og i dag hører man lite snakk om NRK2 mer.

Men, jeg har ikke glemt NRK2. 

Når jeg snakker om NRK2, så snakker jeg om gullalderen. Jeg snakker om Blackadder, Monty Python, tidlig Top Gear og Attenborough sine naturdokumentarer, eksentrisk britisk humor og unike innblikk i britisk, fransk og tysk kultur. Du fant ikke dette i noe annet hjørne av det norske fjernsynslandskapet. Her kunne man bli fanget av de annerledes og fascinerende klassesamfunn som fantes over havet; her fikk du et innblikk i verdensmakter.

Jeg var ikke mange år gammel da jeg først begynte å besøke denne spennende verden på utkanten av det normale norske. Det var et stykke av hva internett kom til å tilby oss, år før det kom og slukte oss alle.

Oppgaven med å finne ut av hva det første programmet sendt i farger på britisk TV skulle være ble gitt til Sir David Attenborough, da han styrte BBC2 på slutten av 1960-tallet. 

For ham var det mest naturlige i verden å lage et program som viste, i praktfulle farger, den samlede kunstarven til vår vestlige sivilisasjon. 

I 1969, traff "Civilisation" TV-bølgene på de britiske øyer. Presentert av den mest britiske mannen du noen gang vil se, Kenneth Clark, kunsthistorieprofessor på universitetet i Oxford.

Civilisation er et program filmet på location over hele Europa hvor Clark, stående foran kameraet, holder forelesning. Det er noe fantastisk arrogant og paternalistisk over det hele. Han presenterer et tydelig narrativ spunnet ut av sine personlige overbevisninger, noe som glir lett over ting som kjønns- og annen problematikk bakenforliggende den fremviste kunsten. Samtidig, er det en bredde og dybde i kunnskapen og det han velger å vise oss som er helt fortryllende.  

"I wonder if a single thought that has helped forward the human spirit has ever been concieved or written down in an enormous room." Slik ender episode om barokkperioden, mens kameraet zoomer lenger og lenger ut, og viser mer og mer av den ufattelige overdådigheten på innsiden av Peterskirken i Roma.

Kan du se for deg Torkjell Berulfsen, en gigant av norsk tv-historie, plutselig begynne å stille de store spørsmålene om menneskets natur og skjebne i midten av Edle Dråper? Nei, ikke jeg jeg heller. Men det gjorde Kenneth Clark. 

Attenborough ble kritisert etter Civilisation for å ha valgt kunst over vitenskap som tema, og sa seg til slutt enig. Det ledet fort til en ny dokumentarserie i samme ånd.

"The Ascent of Man" ble laget i 1973 og presentert av Jacob Brunowski, også en professor, men denne gangen på Cambridge. En kort jødisk mann og en fantastisk vitenskapsmann. En radiokjendis med talent for poesi og teater. I løpet av 13 episoder dekket han menneskets vitenskapelige historie, fra DNA til galakser.

Gjennom serien ser Brunowski på vitenskap som et av språkene for å uttrykke menneskets fantasi.  Vår evne til å tenke nytt, se verden med nye øyne og forestille oss det som ennå ikke finnes, gjelder vitenskapen så vel som kunsten. 

Han drar oss også inn i de store spørsmålene og på et tidspunkt diskuterer det dyptliggende i menneskets natur som gikk feil og førte til Holocauste. The Ascent of Man er en reise fra neandertalerne til kvantefysikk og abstrakt matte, fra skapelse til utslettelse og fra vår opprinnelse til vår skjebne. Serien går sin seiersgang i å få deg til å tenke, lære noe nytt, og måpe over at noen har klart å sy dette sammen på en måte som både engasjerer og underholder.

Man kan til slutt ikke hjelpe å se på både The Ascent of Man og Civilisation, som er så personlige, så reflektert og har så mye kjærlighet til eget håndverk, som kunstverk som står på egne ben.

NRK2 beviste tidlig for meg at det lønner seg å være nysgjerrig, gå ut å lete, og bruke tid når du fant noe, for skattene er så ufattelig store. 

Mulig det var bedre da slikt var litt i utkanten, tilgjengelig for de som søkte og satte pris på det, men vanskelig å finne for alle de som ikke hadde interessen. Nå mener alle noe om alt, med inspirasjon fra doom-scrolling og konspirasjonsteorier på Reddit. Den faglige vitenskapelige metoden, så godt vist frem av Clark og Brunowski, har gått ut av vinduet. Det vi sitter igjen med er folk med et 15 sekunders langt oppmerksomhetsspenn. Nå kommer kunstig intelligens, og jeg ser for meg at vi alle ender opp i et romskip som i Disneys WALL-E.

Samtidig, jeg er teknologioptimist til hjerterota og tror på menneskets potensial til å overkomme alskens utfordringer. I mørke stunder vekker jeg meg opp med visdom fra Kenneth Clark: "We can destroy ourselves by cynicism and disillusion, just as effectively as by bombs."

Jeg vet ikke om Civilisation og The Ascent of Man noen gang ble sendt på NRK2, eller om jeg snublet over dem senere andre steder. 

Det er ikke så farlig. 

Jeg har hatt de med meg nå i over 15 år, og det er ikke tvil i mitt sinn om at de omfavnes av NRK2 sin ånd. Om de ikke har blitt kringkastet der, burde de i sin rettmessighet ha blitt det. 

Uansett, jeg vet med sikkerhet at NRK1 og TV2 aldri har tilbudt noe i nærheten.